Singellivet kan sikkert være jævlig kult når man er sånn ca 25 -35 år og bor i New York. Det har jeg sett både på ” Sex and the city” og ”Friends”. Noen vil kanskje si at Oslo også kan være et bra sted for single (hvis man går på Scotsman kan man til og med bli den peneste dama for en kveld) Og til og med i Tromsø - har jeg hørt -kan man henge på Verdensteateret og leve singellivets glade og uforpliktende dager. (Jeg har hørt rykter om tilfeller hvor damer på godt over 40 er blitt sjekka opp av studenter i 20-åra)
Men bor man lenger ut i periferien enn det – f.eks i et lite fiskevær - og i tillegg har rundet 40 (okey 45 da..) - da er det liksom ikke så festlig med den ene brune puben hvor det en fredag kveld sitter en 5-6 slitne jævler og mimrer om 60-tallet, og hvor den eneste som er litt yngre faktisk er så mye yngre at han nettopp er fylt 18 år og er ute og tar sin første pils, kjøpt av moren hans – det vil si meg…
Happy birthday!
Lørdag kveld er det litt mer liv, da er det tross alt stereoanlegg og folk som ypper til bråk. Noen kjekkinger knuser glass og tenner røyk inne og blir utvist for 3 uker. Bartenderen er en liten rebell, stikk i strid med all opplæring fyller han rødvinsglasset mitt så fullt at det nesten renner over. Her blir det tips! En enslig cowboyhatt henger ved disken og stirrer på meg med et tomt blikk når jeg leverer inn visakortet.
- Kan æ slå mæ ned her?
- Lufta er for alle
- Koffer e du så overlegen?
- Koffer e du så underlegen?
Da tar han sats og avleverer sjekkereplikken sin:
- Har æ fortalt dæ at far min drepte mor mi?
What the fuck? Hva er greia her? Skal jeg liksom synes synd på ham? Tja...når jeg tenker meg om så synes jeg jo synd på ham. I et svakt øyeblikk tenker jeg at jeg burde ta meg av denne stakkaren – kompensere for at han er oppvokst i et alkoholisert hjem og ikke et fortryllet sted hvor en rund og varm mormor serverte nystekte vafler med årets ferske jordbær og så mye sukker at det knaste mellom tennene. Herregud! Han trenger jo bare kjærlighet! Jeg kunne ta ham med hjem og forsøke å lege traumatiske voldelige minner med voldsom sex, velte rundt på sofaen, stå på kne.. – KUTT!
- Men koffer bor du fortsatt hos far din da?
Spør jeg og setter opp en bedrevitende mine i det jeg taster inn koden på betalingsterminalen som dessverre viser seg å være kjip nok til å meddele ”Ikke godkjent”
- Å herregud! Nå skjønner jeg INGENTING altså! Det her må være helt feil, jeg VET jo at jeg har penger på kontoen…
Bartenderen ser på meg, sukker oppgitt og tar imot kortet og legger det i en plastkopp ved siden av kassa. Jaja, så får jeg hente det på onsdag da. Grrrrr!
Vel hjemme tømmer jeg den siste slanten av den siste flasken med rødvin og logger meg på Facebook for å opprette en ny gruppe for ”Vi som synes at VISA burde tillate kr 259,- i overtrekk”
Dæven jeg er genial!
To be continued...oppdateres plutselig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar