The "Uteplass" by night

Siden serien ikke er slutt ennå lar jeg Marit i Himmelblå få en sjanse til, hun kan jo ennå nå å drikke seg dritings og prøve seg på Roy.

I mellomtiden noen filosofiske betraktninger om tid og rom.

Takk og lov for moderne velstand og transportmidler. Var man singel i utkant-Norge i gamle dager, så var man stuck der og måtte velge mellom de som tilfeldigvis bodde i nærheten, eller forbli alene. Så ikke i våre dager, tenker jeg meg mens jeg står i kø utenfor et utested et sted i utkant-Norge - et annet sted i utkant-Norge. Kø? Ja det er helt utrolig – jeg er egentlig prinsipielt motstander av å stå i kø for å komme inn NOE sted, men tilfellet vil at jeg er på besøk hos slekta på en plass hvor alle andre utesteder er lagt ned (her burde det ringe en bjelle), men det er lørdag kveld og jeg har bursdag og det er jo teoretisk mulig, tenker jeg, at det er akkurat her, akkurat i dag at jeg skal finne mannen i mitt liv! (jeg overser nå at alle de andre som står i køen må vise leg) Det er 100 kroner i cc fordi en ”trubadur” hakker i stykker listetopper fra de siste 30 år på en sur gitar med tilhørende rytmeboks (eller noe sånt)

Vel innenfor er baren første stopp – og siste stopp viser det seg. Det er bare to-tre stakkarer på jobb og Øl-krana må være ødelagt for 2 av 3 tappinger blir bare skum og må helles i vasken
- Det der kalle æ alkoholmisbruk, snøvler fyren ved siden av meg – hver gang.
Jeg vifter og vifter med kortet mitt for å få servering, men det blir aldri min tur. Hvorfor i heite helvete må folk bestille 4 forskjellige drinker med 6 forskjellige ingredienser? Hva er galt med et glass rødvin liksom? Det er som å vente på en enkel kaffekopp på kaffebar hvor alle før deg skal ha latte og annen helvetes ”slow-coffie”. Alt jeg får ved disken er napp hos en dritfull fyr som prøver å danse med meg ved disken. ”…hun er forelska i læreren, u-hu- hu…” Blæh! Til slutt gir jeg opp og finner vennene mine som har klart å kjøpe øl og kapre et bord. Jaja, det er kanskje likeså greit å være edru, ikke spy og skjemme ut slekta første gang på et nytt sted.

Og det er jo musikk her tross alt! Jeg speider (dvs myser) utover lokalet etter mulige kjekke dansepartnere. ”…æ kjøre Ee-ehe-sæks den strakaste vei…”og plutselig er det en som pikker meg i skulderen og spør om jeg vil danse. Endelig litt action! Jeg visste det! Men? Hva er dette? En gamling med skinnvest! Å nei…..ser jeg SÅ gammel ut at jeg ser ut som jeg passer sammen med en liten puslete gråhåret mannsling med bart og skinnvest? Jeg venter med å svare, men vil jo ikke være uhøflig heller, danse kan man vel alltids…jeg kan jo danse en dans med han her og så finne en annen etterpå. Ulykkeligvis kan det visst danses swing til absolutt alt og at jeg ikke kan danse swing gjør INGENTING - for han kan lære meg det! Akkurat hva jeg hadde ønsket meg for kvelden; å dyttes rundt på gulvet av en dverg til ”Uuuut mot havet” – i edru tilstand….Tanken på middagsrestene i kjøleskapet virker plutselig veldig forlokkende, så når de andre foreslår å dra hjem og lage nachspielmat blir jeg villig med. Det er likevel for sent å finne noen for en klinedans til ”Wonderful tonight”…